Norwegian Skijumping

Sliter du med en idrettsskade?

Reuben Rempel — Wed, 10 Apr 2024 03:00:00 +0000

Har du vært uheldig og fått en idrettsskade? Da kan det være du føler deg både sliten og litt lei, men ikke gi opp, det finnes håp! Heldigvis finnes det løsninger for det meste, også idrettsskader, enten de er små eller store.

Skihoppere og idrettsskader

Det er ikke uvanlig at skihoppere får ulike idrettsskader og det trenger ikke kun være relatert til det faktum at sporten innebærer hopp fra store høyder. Faktisk så henger de fleste skader sammen med overtrening og utfordringer med muskler ledd. Heldigvis finnes det hjelp å få på Klinikk for Alle

Utfordringer med idrettsskade

Er du en idrettsutøver kan det føles utrolig frustrerende å bli skadet. Trening blir satt på vent og man kan ikke skape den progresjonen man ønsker. Ved å sørge for å ta vare på muskler og ledd vil du også bli mindre utsatt for idrettsskader. Spis sunt, få nok søvn og bruk beskyttelse.

Hvordan bli bedre etter en skade?

Det kan føles håpløst å bli skadet, men det trenger ikke være verdens undergang. Med riktig behandling og egeninnsats er ofte sannsynligheten stor for at du kommer deg raskt tilbake til trening. Men husk å ta tiden til hjelp!

Behandling for dine sportsskader

Reuben Rempel — Wed, 20 Mar 2024 01:30:00 +0000

Å skade kroppen under trening eller mens du holder på med annen sportslig aktivitet, kan oppleves utfordrende og hemmende. Som skihopper er hele kroppens kjernemuskulatur utsatt for slitasje og skade. Sportsskader kan også bidra til å holde deg inaktiv eller borte fra sporten over lengre tid. Det er derfor viktig at du så raskt som mulig kommer i gang med god behandling av dine sportsskader. Du kan lese mer ved å følg denne linken.

Tilpasset behandling med kiropraktor

Det finnes terapeuter og behandlere som er høyt kvalifiserte og som har lang erfaring med å behandle sportsskader og da særlig deg som driver med skihopp. Ingen skade er for kompleks eller umulig å behandle – det handler bare om å finne rett behandling. En kiropraktors behandling er nøye planlagt og tilpasset akkurat din skade slik at du er sikret rask og effektiv lindring. Du vil i tillegg få råd og veiledning til hvordan du skal unngå fremtidige skader eller slitasje på muskler og ledd.

Flere behandlere på samme sted

Du kan finne et bredt spekter av ulike behandlere. Det finnes fysioterapeuter, naprapater, kiropraktorer og ulike massasjeterapeuter. Når du søker behandling vil du derfor få et helhetlig behandlingstilbud. Behandlingen vil være målrettet mot å forhindre skader på ledd og muskulatur som er utsatt ved skihopping.

Skader knyttet til din sport

Reuben Rempel — Thu, 25 May 2023 05:00:00 +0000

Når du er ute og beveger deg, er det fort gjort at ledd, muskler og sener kan bli overbelastet eller skadet. Dette er særlig aktuelt i de tilfellene der du beveger eller utsetter kroppen for påkjenninger den ikke vant til.

Å oppleve å bli støl eller øm i muskulaturen er som oftest helt normalt. Det du derimot bør være oppmerksom på, er når smertene ikke går over og noe ikke kjennes korrekt ut. I slike tilfeller kan det være lurt få dette undersøkt. Informasjon om de ulike helsefagområdene kan du finne på nettet.

Søk hjelp tidsnok

Enkelte skader går over av seg selv, mens andre vil kunne forverres dersom du fortsetter å utsette kroppen for den samme påkjenningen. Ofte kan skader som oppstår, for eksempel strekk eller leddskade, oppstå fordi du trener feil. En god fysioterapeut eller naprapat vil kunne gi deg gode tips og råd.

Sammen vil dere komme frem til hvordan du kan unngå belastningsskader i fremtiden. Dette kan for eksempel handle om å se på alternative øvelser eller aktiviteter som er mindre belastende på kroppens ledd og muskler. Helsepersonell vil også kunne hjelpe deg med å finne årsaken til hvorfor du får smerter ved sport og aktivitet.

En skihoppers arbeidsdag

Reuben Rempel — Mon, 04 Dec 2017 08:24:50 +0000

Det å beholde fokus gjennom hele arbeidsdagen kan være utfordrende, og mange mister konsentrasjonen etter hvert som timene går og arbeidsdagen nærmer seg slutten. For å unngå et skikkelig skippertak mot slutten av arbeidsdagen er det imidlertid viktig med balansegang slik at du klarer å være produktiv og prestere bra når det gjelder. For skihoppere er dette veldig viktig – de må prestere når det gjelder, uansett tid og sted.En skihopper får som regel to hopp i en konkurranse, og to sjanser til å imponere. Det ligger imidlertid mye trening og fokus til grunn før hvert hopp, og skihoppere må derfor jobbe hardt for å kunne få godt utbytte av treningen akkurat når det aktuelle hoppet skal finne sted. Skihoppere kan ikke ha en dårlig dag, de kan ikke være trøtte eller tenke at de skal jobbe ekstra hardt neste dag. Det kan gå galt. Skihopperne må prestere når det gjelder – og de må prestere bra.

Pauser

I en konkurransesituasjon er det lett å få nerver, og det er derfor viktig å ha noe annet å fokusere på. Det er viktig å ta pauser, klarne hodet og å tenke på helt andre ting enn konkurransen du er en del av. Dette kan gjøres på ulike måter – du kan lese en bok, ringe familien eller forsøke deg på casinoer på nett. Dersom du velger å lese en bok bruker du hjernen til noe helt annet – kanskje du lever deg inn i en fiktiv historie og slipper å tenke på presset for å prestere i neste hopp. Det samme gjelder ved spilling på nettcasinoer. Du kan satse egne penger, spinne hjulene og kjenne en helt annen form for spenning. Er du heldig får du fatt i en gevinst etter hvert, og dette gir deg garantert motivasjon til å gi 100 % i skibakken – gang etter gang.

Helena Olsson Smeby

Reuben Rempel — Thu, 19 Jun 2014 09:45:23 +0000

Skihopperen Helena Olsson Smeby ble født i Sverige, og hoppet tidligere for Sveriges kvinnelag. I 2005 la hun opp fordi de kvinnelige hopperne fikk lite pengestøtte fra det svenske forbundet. I VM i 2009 kom skihopp for kvinner på programmet. Da ble Smeby norsk statsborger, og hoppet seg til en plass på det norske VM-laget. Hun tok en 16.plass i VM i 2009.Smeby flyttet til Norge allerede som sekstenåring, men fortsatte å hoppe for det svenske laget i kontinentalcupen, fram til 2005. Hun hoppet for det norske laget i 2008/09 og 2009/10, men la opp igjen i 2010, delvis fordi hun var skuffet over at kvinnene ikke fikk hoppe i OL i Vancouver.Smeby kom tilbake til sporten igjen i juli 2013, fordi hun hadde lyst til å delta i verdenscupen. Med verdenscuprenn i stedet for kontinentalcup fikk sporten høyere status, og bakkene de hoppet i ble bedre. Dessuten sto kvinnehopp på OL-programmet i Sotsji, og deltakelse der ble et mål for henne. Sesongen 2013/14 klarte Smeby å sikre seg tre fjerdeplasser i verdenscupen. Det gikk ikke like bra i OL, der hun ikke klarte å komme blant de ti beste. Hopphistorikken til Smedby finnes på hjemmesiden til det internasjonale skiforbundet hvis du vil lese mer om hennes hoppkarriere.Selv om OL ikke var noen stor suksess, ga de tre fjerdeplassene i verdenscupen gode signaler. Smeby sier selv at hun ikke har fått ut sitt beste under renn, så kanskje hun velger å satse videre. Hun føler at hun har mye å gå på. Dersom hun deltar i verdenscupen i skihopping 2014/15, kommer hun kanskje ikke til å få spesielt gode odds på Unibet, da hun til sesongen 2013/14 ble rangert som nummer 12. Men det er uansett en fantastisk mulighet for revansje, som Smeby selv sier hun higer etter.Smeby bor i Trondheim, sammen med sin norske ektemann og trener, Jostein Smeby. Hun trener i Granåsen. Smeby har, sammen med Anette Sagen, utført det tredje lengste skihoppet som er gjort av en kvinnelig utøver, med 174,5 meter. Den eneste i verden som har hoppet lenger enn dem, er østerrikske Daniela Iraschko.

Anders Jacobsen

Reuben Rempel — Mon, 16 Jun 2014 09:45:47 +0000

Anders Jacobsen har vært på det norske landslaget siden 2006, unntatt sesongen 2011/12, da han valgte å ta en pause fra landslaget. Jacobsen har vunnet mange medaljer i NM, VM og OL. Det store gjennombruddet hans kom i 2006, da han ble beste nordmann i verdenscuprennene på Lillehammer, og senere tok sin første verdenscupseier. Han vant Hoppuka sammenlagt sesongen 2006/07, etter at han vant det tredje rennet, og ble på andreplass i det siste rennet. Samme sesong kom han på andreplass i verdenscupen. Han tok også sølv i laghopp i VM i 2007. Sesongen 2007/08 ble ikke like bra, men han tok en verdenscupseier og vant tre lagkonkurranser i verdenscupen, i tillegg til bronse for lag i VM i skiflyging. Sesongen 2008/09 var tung for mange av de norske hopperne. Jacobsen klarte en tredjeplass i et renn i Granåsen, og endte på sjetteplass sammenlagt i Hoppuka. Han tok også to andreplasser i verdenscupen. I VM i 2009 vant han bronse i storbakken. I 2010 tok Jacobsen sin første verdenscupseier på to år. Han klarte ingen individuelle medaljer i OL, men bidro til lagets bronsemedalje. I VM i skiflyging klarte han en individuell bronse, og sølvmedalje i lagkonkurransen. I mai 2011 takket han nei til å fortsette på landslaget, og sesongen 2011/12 jobbet han som ekspertkommentator for NRK. Han deltok i NM i 2012. Da landslaget fikk Alexander Stöckl som trener, valgte Jacobsen å satse igjen. Under hoppuka 2012/13 vant han de to første rennene, og han ble på andreplass sammenlagt. Han tok bronse i VM i 2013.

Bjørn Einar Romøren

Reuben Rempel — Tue, 10 Jun 2014 09:46:13 +0000

Bjørn Einar Romøren ble født i 1981. Han har vært med på det norske hopplandslaget i mange år, og har tatt tre bronsemedaljer i laghopp. Han har også vunnet to gullmedaljer og en bronsemedalje i lagkonkurransen i VM i skiflyging. Romøren fikk være første prøvehopper i den nye Holmenkollbakken. Prøvehoppingen ble gjennomført dagen før åpningen, og mange reagerte på dette, ettersom folket hadde stemt fram Anette Sagen til å hoppe først i bakken. Bjørn Einar Romøren har tatt åtte verdenscupseiere i karrieren. Den første kom i 2003, da han vant rennet i stor bakke i Bischofshofen. Den andre seieren kom i Lahti i 2004, og den tredje kom i Kuopio bare tre dager etterpå. Begge rennene var i stor bakke. Romørens fjerde verdenscupseier kom i skiflyging i Planica i 2005. Deretter vant han rennet i stor bakke i Sapporo i 2006, før han vant rennet skiflygingen i Planica også dette året. Neste verdenscupseier kom i storbakken i Willingen i 2008, og den hittil siste kom i Kuusamo i 2009. Da Oslo arrangerte Ski-VM i 2011, var han på det norske hopplaget som tok sølv i normalbakken. De andre på laget var Anders Jacobsen, Anders Bardal og Tom Hilde.

Norske kvinnelige skihoppere

Reuben Rempel — Fri, 06 Jun 2014 09:42:54 +0000

Den første norske, kvinnelige skihopperen som gjorde seg bemerket, var Anette Sagen. Hun er fra Mosjøen i Nordland, og er en av verdens mestvinnende skihoppere. Hun har vunnet kvinnenes kontinentalcup fem ganger, og kvinnenes hoppuke fire ganger. Hun tok bronse i kvinnenes første VM-renn, og har vunnet NM flere ganger. Hun har også gått i bresjen for at kvinner skal få hoppe i de store bakkene. Anette Sagen har lengderekorden i hopp for norske kvinner, sammen med Helena Olsson Smeby.Line Jahr representerer Vikersund IF. Hun har ett NM-gull, 13 sølv og tre bronsemedaljer. I tillegg har hun tre seire fra kontinentalcupen, og uoffisielt laggull fra junior-VM i 2004. Hun har også sju andreplasser og 13 tredjeplasser fra kontinentalcupen, i tillegg til mange plasseringer blant topp seks. Jahr har vært på det norske kvinnelandslaget i hopp siden 1999. Nå satser hun framover mot VM i Falun i 2015.Maren Lundby gjorde seg bemerket da hun ble på tredjeplass i NM i 2009, bak Anette Sagen og Line Jahr. Lundby ble tatt ut til VM-troppen i Liberec, der kvinnene fikk delta for første gang. Hun hoppet med startnummer 1, og ble dermed historisk. I 2011 vant hun NM i normalbakke.

Norske mannlige skihoppere

Reuben Rempel — Mon, 02 Jun 2014 09:42:29 +0000

To av de mest kjente, norske skihopperne er Bjørn Einar Romøren og Anders Jacobsen, men Norge har mange gode skihoppere. Rune Velta ble norgesmester i laghopp i 2010, og vant det uoffisielle åpningsrennet i den nye Holmenkollbakken i 2010. I 2012 vant han VM-sølv i skiflyging i Vikersund.Tom Hilde har tatt flere NM-titler, og har vunnet tre verdenscupseiere. Han har også mange pallplasseringer, og har vunnet flere VM og OL i laghopping. Sesongen 2010/11 kom han på tredjeplass sammenlagt i hoppuka.Andreas Stjernen vant NM-sølv i normalbakke i 2009, og har også to NM-sølv og to NM-bronse i laghopp. I 2013 ble han på fjerdeplass i skiflyging i Vikersund, der han satte ny personlig rekord.Sesongen 2013/14 var Anders Bardal den beste og mest stabile av de norske skihoppene. Bardal debuterte i verdenscupen i 2001. Sesongen 2011/12 vant han verdenscupen sammenlagt, og i 2013 ble han verdensmester i normalbakke i Ski-VM. Han har også tatt fem VM-sølv i laghopp og sju individuelle NM-titler, samt flere verdenscupseiere.Anders Fannemel vant NM-bronse i 2012, bak Anders Bardal og Bjørn Einar Romøren. Ole Marius Ingvaldsens beste internasjonale plassering til nå er en andreplass fra kontinentalcupen. Men han har tatt tre NM-medaljer for lag.

Skihopping

Reuben Rempel — Mon, 26 May 2014 09:42:05 +0000

Skihopping er en vinteridrett som regnes blant de nordiske grenene. Utøverne starter på toppen av et overrenn, som regel et oppbygd anlegg. Overrennet har mange avsatser man kan starte fra. Avsatsene lengst oppe gir den høyeste hastigheten nedover overrennet. På slutten av overrennet er det en rampe som man hopper ut fra. Utøverne tar sats og skal sveve lengst mulig nedover underrennet før de setter et ryddig nedslag.Utøverne får poeng både etter lengde og stil. Stilpoengene går fra 1 til 20, og deles ut av fem dommere. Den høyeste og den laveste poengsummen blir slettet, og de gjenværende stilkarakterene legges sammen med lengdepoengene. Fra sesongen 2010 har utøverne også fått tilleggspoeng eller fratrekk i poengsummen basert på hvilke vindforhold det var i bakken da de hoppet, og hvilken avsats de startet fra.Aller helst skal utøverne sette et telemarksnedslag når de lander. Et dårlig nedslag gir trekk i poengsummen. Nede på sletten er det også en fallgrense. Dersom utøverne faller før de har passert denne streken, får de ytterligere trekk i poengsummen. Et stående hopp gir alltid minst 10 i stil. Lengdepoengene regnes ut fra bakkens k-punkt. Et hopp der hopperen lander på k-punktet, gir 60 poeng. Forskjellen mellom hoppets lengde og k-punktets lengde ganges med meterverdi og legges til eller trekkes fra de 60 poengene. De beste hopperne i en konkurranse hopper to omganger, mens de dårligste hopperne fra første omgang ikke får hoppe andre omgang.