Skihopping

Skihopping er en vinteridrett som regnes blant de nordiske grenene. Utøverne starter på toppen av et overrenn, som regel et oppbygd anlegg. Overrennet har mange avsatser man kan starte fra. Avsatsene lengst oppe gir den høyeste hastigheten nedover overrennet. På slutten av overrennet er det en rampe som man hopper ut fra. Utøverne tar sats og skal sveve lengst mulig nedover underrennet før de setter et ryddig nedslag.

Utøverne får poeng både etter lengde og stil. Stilpoengene går fra 1 til 20, og deles ut av fem dommere. Den høyeste og den laveste poengsummen blir slettet, og de gjenværende stilkarakterene legges sammen med lengdepoengene. Fra sesongen 2010 har utøverne også fått tilleggspoeng eller fratrekk i poengsummen basert på hvilke vindforhold det var i bakken da de hoppet, og hvilken avsats de startet fra.

Aller helst skal utøverne sette et telemarksnedslag når de lander. Et dårlig nedslag gir trekk i poengsummen. Nede på sletten er det også en fallgrense. Dersom utøverne faller før de har passert denne streken, får de ytterligere trekk i poengsummen. Et stående hopp gir alltid minst 10 i stil. Lengdepoengene regnes ut fra bakkens k-punkt. Et hopp der hopperen lander på k-punktet, gir 60 poeng. Forskjellen mellom hoppets lengde og k-punktets lengde ganges med meterverdi og legges til eller trekkes fra de 60 poengene. De beste hopperne i en konkurranse hopper to omganger, mens de dårligste hopperne fra første omgang ikke får hoppe andre omgang.